Det fortelles st sagn om Sirenen som ikke fikk mann, for de dens natur var å lokke på sjøfarende med sin vakre stemme. Og det gikk alltid galt med båtene som ble fortryllet av hennes stemme og åsyn., hun befant seg i et landskap der berg møter hav på sitt bratteste .
Hennes natur kunne ikke endres for hun var halvt menneske og halvt sjøvesen,men hun ville så gjerne bli fridd til og tatt til hustru. og det sies at: om hun en så klarer og fange en mans kjærlighet så skal hun få bli på den øverjordiske verden i all prakt og skjønnhet for evig………
Hun var vakker, smart men kanskje litt ”blåøyd” og har ofte en tendens til og virke litt klumsete og uheldig. hun har ikke lært annet enn at trene sin stemme og gjøre seg vakker siden hun var liten, og av hennes mor har hun bli fortalt at dette skulle tjene til og lokke og hente sjømenn ned til havet.
Men problemet ar at alle sjøfarende har fått høre sagnet i generationer og lar være og ferdes gjennom nettopp det stredet som havfruen holder till.
-Havfruen ligger der og danderer seg til vakkert på havets klipper og nynner så vidt på en sang mens hun venter på at et forbi passerende skip skal komme . men dagene går der kommer ingen skip inn i hennes land for alle sjøfaarende vet og passe seg for de farlige berg som havfruen ligger på . hun tøyer det lengere og lengere over sjø flaten .Hun ligger der i sjø luften lenger , og lenger en tilsvarlig for en halvt fisk og menneske vesen. ……. En dag blir hun liggende til langt på kveld!
-Der ! plutselig syntes det en båt i horisonten! Men når båten kommer viser det seg at det ikke kommer en lyd frem av havfruens munn ! hun har mistet stemmen og fortvilelsen bryter til panikk! ….Samtidig på båten har vi ”en ny og iverig, naiv fisker gutt” som er på oppdagelsesferd for og søke nye verdener, og eventyr. Han aner ingen ting om sagn eller farer……og syntes at stedet mellom to berg ser lokkende ut å ferdes med sin båt.
Havfruens panikk i og ikke få synge den lokkende melodi, gjør at hun tenker hun må få sjømannes oppmerksomhet på en annen måte, hun vifter med stjerten, slenger på de gyllende håret som skinner i måneskinnet….. ,men fisker gutten ser ikke meget i mørket av kvelden, men er heller flittig opptatt av og sette garn på andre siden av båten for havfruens beliggenhet.
Havfruen begynner og bli urolig, og hopper og spretteri all iver ,hun ramler i vannet. og da finner hun ut(point of no return)hun likeså godt kan svømme ut til båten og hun aner heller ingen fare(for hun har alderig fått erfaring med båter så nærme før! )
I det hun er rett ved båten, vender den unge fiske gutten båten så han får dratt garnet etter seg,og der havner havfruen! Og da gutten skal til og slå av motoren for og legge seg til for natten ,hører han et veldig til leven av spratling\plasking av vann der bak. Han går bak ,og får øye på den store fangsten han har fått og drar opp den skjønne havfruen som vell opp på dekk, slynger seg om den forskrekkede gutten, men dog er han ei redd eller i frykt. ..hun klynger seg inntil ham og tar et godt tak med armene sine rundt ham og blafrer med sine store blå øyne i all lykke!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar